Atle Gulbrandsen

Atle Gulbrandsen
03.06.2012

Racing: Et lite gokart-comeback

Det er 18 år siden jeg ga meg med gokart, men i helgen gjorde jeg et lite comeback i IAME X30 Challenge på Andebu i Vestfold.

action_r4_ing.jpgMin egen gokartkarriere var egentlig ganske kort. Jeg begynte med litt trening da jeg var 12 år i 1992, og kjørte noen få løp i klassen Mini i 1993 og 1994 (bildet). Allerede i 1995, 15 år gammel, begynte jeg med juniorracing (Renault 5 Junior i Sverige), som var trenden på den tiden.

Men ettersom det er såpass lang tid mellom de to første løpene til Møller Bil Motorsport på Nürburgring i år (første løp var den 14. april, og det neste er den 4. august), følte jeg for litt kjøretrening. Derfor tok jeg kontakt med min gamle Nürburgring-konkurrent Stian Sørlie, som stilte gokart og team til min disposisjon i cupen som også Stian administrerer, IAME X30 Challenge.

X30 er en veldig interessant klasse på flere måter. Her har man klart å få til en gokartklasse som går veldig fort, men hvor kostnadene ikke tar helt av, som det har en tendens til å gjøre i mange andre klasser. Dette har fristet både noen av landets mest lovende gokarttalenter og noen litt eldre ”hobbyførere” til å delta.

En komplett gokart med motor for X30-klassen koster ny 39 000 kroner, og driftsutgiftene er heller ikke all verden. I X30 Challenge er det dessuten bra premiering. Vinneren av mesterskapet får en komplett gokart med motor, samt gratis start i ”verdensfinalen”, andremann får en motor og gratis start i ”verdensfinalen”, mens tredjemann får et gavekort hos Stian Sørlie Motorsport på 5000 kroner og gratis start i ”verdensfinalen”. I hvert løp trekkes det også ut en vinner som får et gavekort på 1000 kroner.

Det å kjøre gokart er utrolig morsomt. En konkurranse-gokart er noe helt annet enn en utleie-kart, og den høye farten og det gode festet på de små banene gir en fartsfølelse som man må ganske høyt opp i bilklassene for å matche. Fysisk krevende er det også å kjøre gokart, og flere F1-førere bruker gokart i sin fysiske trening.

action_r4_ing.jpgMange minner ble vekket til live da jeg ankom banen i Andebu fredag. Jeg har knapt vært på en gokartbane på 18 år, og det var interessant å se foreldre og barn gjøre akkurat det samme som min far og jeg gjorde for 18-20 år siden. Men etter så mange år borte fra gokart følte jeg meg også som en debutant. Det å kjøre en racerbil på Nürburgring og en liten gokart på Andebu har ikke mye til felles, men jeg tror uansett det er god kjøretrening og nyttig for å holde ”rattrusten” borte i den lange pausen vi er inne i nå.

Spesielt ettersom X30-karten går såpass fort som den gjør. Den er visstnok ikke mer enn rundt sekundet langsommere på runden enn en KF2, som på den tiden jeg kjørte gokart het ”Nordic” og var det råeste av det råeste.

Jeg har aldri kjørt en så rask gokart, men jeg ”kastet meg i det”. Å gjøre innhopp i bilsport er aldri lett, og enda vanskeligere blir det når det er i en helt annen gren enn hva jeg er vant med. Men med fasiten i hånd er jeg strålende fornøyd med egen innsats.

På startlista var det 21 påmeldt i ”production”, men to av deltakerne hadde visstnok en annen motor, så det var 19 førere i klasse X30. I kvalifiseringen endte jeg som nummer 13 av 19, tre tusendeler bak min gamle Seven-konkurrent Oskar Andre Sandberg og en tusendel foran Simen Grahnstedt, som har vunnet de to siste løpene i X30 Challenge. Grahnstedt var for øvrig involvert i en ulykke i finalen, og ble kjørt bort i ambulanse. Men han er heldigvis utskrevet fra sykehuset nå.

I første innledende hadde jeg så en kjempestart, hvor jeg tror jeg var oppe på en sjuende-åttendeplass, men så ble jeg påkjørt bakfra i den første svingen. Bakakselen bøyde seg, og jeg måtte bryte.

Dermed startet jeg nesten bakerst i det andre innledende heatet (Sandberg ble disket og startet bak meg), men igjen hadde jeg en god start, og endte dette heatet som nummer 11 av de 19 i klassen. Det var også i dette heatet jeg satte min beste rundetid for dagen på 49.247, som var den niende beste rundetiden i klassen, seks tideler bak bestetiden.

Ettersom man slår sammen resultatene fra første og andre heat for å finne startposisjonen i finalen, startet jeg så fra 15. startposisjon blant X30-førerne i finalen, hvor jeg kjørte meg opp til en 11. plass. Dan Morten Molander vant X30-klassen foran Tommy Nordvang og Kjetil Evensen.

En 11. plass blant 19 deltakere er jeg veldig fornøyd med. Det er nesten bedre enn jeg hadde håpet på med tanke på at jeg ga meg med gokart for 18 år siden. Selv om jeg har kjørt mange billøp de siste årene følte jeg det var noe helt nytt å kjøre en så rask gokart på en helt ny bane, så da er jeg veldig fornøyd med å ha blandet meg inn blant sjåførene som kjører gokart nesten hver helg, og som har gjort dette i mange år. Jeg følte også at jeg lærte meg såpass i forhold til både kjøring og oppsett i løpet av dagen, at jeg tror jeg kunne hevdet meg godt om jeg hadde kjørt flere løp. Og hvem vet hvor jeg hadde endt opp om jeg ikke hadde blitt påkjørt i det første heatet...

Jeg har imidlertid ingen planer om å kjøre flere løp. Jeg var først og fremst med i helgen for å få litt kjøretrening i den lange pausen vi har mellom årets første to løp med Møller Bil Motorsport på Nürburgring, og Stian Sørlie og jeg har snakket om i flere år at jeg skulle få kjøre et løp for ”Stian Sørlie Motorsport” når det passet.

Så tusen takk til Stian, Kirsti, Amund, Kim, Camilla og andre som hjalp meg denne helgen! Det var moro!

Mer informasjon om IAME X30 Challenge finnes på www.x30.no

PS:
Det blir et billøp til før det neste VLN-løpet den 4. august. Om et par uker skal jeg nemlig delta i Zero Rally, men mer om det senere!

PS2:
Sjekk ut mitt lille blogg-comeback med en NASCAR-historie på http://blog.atlegulbrandsen.com

Tilbake
Møller bil motorsport